I lørdagens BA går Arbeiderpartiets Roger Valhammer i strupen på meg, fordi jeg reiste til USA for å lære mer om amerikansk politikk. Hans innlegg starter med antakelser, fortsetter med faktafeil og fordommer, og derfra blir det bare verre.

Jeg var på en ukes studietur til Washington DC og New York i forbindelse med årets kongressvalg. Riktignok trykket ikke BA hele reiseplanen når de laget en sak på dette, men i en digital verden er folk så kort vei unna at Valhammer kan unngå å spre misinformasjon ut til avisens mange lesere.

Det er ikke Bergen FrP som sendte meg på studietur til USA, slik Valhammer feilaktig hevder. Turen var nesten utelukkende selvfinansiert. Det er mitt verv i FpUs sentralstyre som gjorde at jeg fikk en invitasjon, og det var også ungdomspartiet som betalte en liten del av reisen. Reisefølget var en god og variert gruppe mennesker innenfor veldig mange yrkesgrupper. Her deltok journalister, Ap-politikere, byråkrater i departementene og folk fra privat næringsliv.

Vi møtte tenketanker fra begge sider, politiske journalister og representanter for den norske ambassaden, FN-delegasjonen, oljefondet og en senatrådgiver. Vi møtte også tre personer fra Tea Party Patriots. Dette var ingen partikongress, men en kirkekaffe.

Jeg liker grunnverdien i Tea Party-bevegelsen. Den er lavere skatter, avgifter og offentlige inngrep. Dette er også det Fremskrittspartiet ble stiftet på. FrP ble også stiftet som et protestparti. Dette ser vi også Tea Party-bevegelsen. Likheten stopper omtrent der.

Tea Party er hverken én organisasjon eller et politisk parti. Det er nå seks organisasjoner som bruker Tea Party-navnet, som stammer fra det historiske Boston Tea Party. Dette var en protest mot britenes kolonistyre og deres skattlegging. “Party” oversettes da ikke til “parti”. Under halvparten av de som støtter denne bevegelsen kaller seg selv for republikanere. Det er mange demokrater og uavhengige her også. Partilinjene er nemlig ikke så klare i USA. En demokrat fra Montana kan være mer konservativ enn en republikaner fra Maine.

Helsevesenet ble en sentral del av årets valgkamp, fordi mange amerikanere likte den gamle ordningen. De stemte på Obama i 2008, slik at flere skulle få ta del i den. De stemte mot demokratene i 2010 for de erstattet deres velfungerende forsikring med noe usikkert. En del flere får forsikring, men mange er fortsatt uten og enda flere mister det tilbudet de har vært fornøyd med i mange år. Valhammer later til å tro at enten er en for helse eller så er en mot. Siden han representerer Arbeiderpartiet, så er det nok ikke skikkelig helsevesen om det ikke er litt kø, slik som i Norge.

De vi møtte ville ikke at hvert av barna deres skulle ha titusenvis av dollars i statsgjeld. Den grupperingen jeg møtte, ønsket å ha økonomi som eneste sak for bevegelsen. Deres mål var ikke å lage et nytt parti eller å diskutere sosialkonservative saker. Deres mål er å få både demokratene og republikanerne til å slutte å bruke penger som USA ikke har. Er det ytterliggående høyrevridd?

Etter valget er det for første gang på lenge en reell debatt om å bremse eller kutte i forsvarsbudsjettet. Nok en gang ser vi en motsetning mellom realiteter og fordommer. Noen av kandidatene som Tea Party-talsmenn har støttet, har tatt oppmerksomheten bort fra det rent økonomiske budskapet, men hvis Valhammers analyse baseres på et par av kandidatene og ikke bevegelsen, så forstår jeg kortslutningen i hans analyse.

Valhammer bedriver en vanlig internsport på venstresiden, nemlig å stemple alle som vil beholde mer av sin egen inntekt som egoister. Han skriver at bevegelsen er mot sosialstøtte og offentlig pensjon, men det er langt unna realitetene. I måling etter måling ser vi at de er svorne beskyttere av store deler av de sosiale ordningene, som for eksempel Medicare.

Etter Valhammers innlegg ledes en til å tro at jeg helhjertet støtter alt som kunne krype og gå av Obama-kritikere. Jeg kan godt stå frem her og si at hvis Sarah Palin stiller mot Obama, så vil jeg ikke har presidentbytte. Jeg reiste til USA for å følge valget for å lære mer om amerikansk politikk og for å møte spennende mennesker. Likevel vil jeg påstå at det viktigste en kan lære i USA er nyanser. Valhammer kunne trengt en slik tur.

Morten Myksvoll,
2. Nestformann i FpU
Bystyrekandidat for Bergen FrP

Dette innlegget stod på trykk i Bergensavisen 4.1.2010