Vil vi ha eit slikt bruk og kast-samfunn ?

Ikke jeg, om jeg hadde hatt råd, men med de prisene som er i dag på arbeidskraft, blir det for dyrt “å ta vare på ting”. Ovennevnte reparasjon vil jeg anta, koster mer enn hva hele dubbe-ditten kostet å produsere. Vi får vel heller forsøke å kompensere med vettug gjenvinning. Maskinen din, får vi håpe, blir en del av grunnlaget for en ny – bruk og kast – dubbe – ditt. Om du da leverer den på rett sted, så den igjen kommer inn i produksjonskverna.
Men er enig med deg, det er ikke lett å kaste noe som er nesten helt, bare mangler en liten bit!

Ja her er du inne på noe veldig vesentlig. Vi nærmer oss “sannheten” om at når askebegeret er fullt så lønner det seg bedre å skifte bil enn å leie hjelp til å tømme askebegret. For noen år siden kjøpte jeg microbølgeovn hos Elkjøp, men etter et par år så sprakk rotor platen som var av glass. Jeg ville bestille en ny, men det kunne de ikke. Derimot så vae det fortsatt garanti på microbøgeovnen så jeg kunne komme inn til forretningen å hente meg en ny microbølgeovn. Jeg hater å måtte kaste ting så jeg tok en vanlig tallerken som passet inn i rotormekanismen og limet fast rotoren til tallerkenen. Dette virker utmerket fremdeles.Men hvis vi ser på kostnadene for Elkjøp i å skaffe deler til et produkt som kostet omtrent det samme som en time på verksted med bilen, forstår man raskt at kostnadene med logistikk frakter osv vil langt overstige det som Microbølgeovnen kostet. Når de som selger ikke kan reparere en skadet del / vare som er i garantiperioden forplikter selger å skaffe en erstatning.
For litt over et år siden skrev avisene om at NAV dumpet hjelpemidler for mange millioner hvert år. Jeg antar at det er billigere for NAV å kjøpe erstatninger i stedet for å holde orden på en logistikk som vil koste mer enn dumpingen av defekte hjelpemidler.
Jeg søkte NAV om å få støtte til å kjøpe en heis med utstyr som jeg kunne bruke i min kassebil. Dette kunne jeg ikke få støtte til. NAV sitt regelverk sier at de kun kan bruke utstyr som en Godkjent leverandør av NAV kan garantere og monterer. Det jeg kunne kjøpt og montert utav en bil, lik min bil kunne kostet meg ca 15000 montert (gratisarbeid fra min sønn er beregnet som monterings hjelp – ulønnet) Derved må NAV betale rundt 70000 +mva for utstyr og montering. Den eneste forskjellen er at jeg får garanti på utstyret. Detn heisen og utstyret jeg ville kjøpe er ca 1,5 år, men brukt bare noen måneder pga at brukeren døde, så dette utstyret ville ha vart mitt liv ut.
Nesten daglig ser vi klipp fra fattigkvarterer rundt om i verden og ofte ser vi folk som mangler en fot en arm eller er lammet. Det som NAV kaster av utstyr kunne vært en stor gave til hvilket som helst fattigkvarter rundt om i verden. I slike fattigkvarter lever mange smartinger som har fått sin lærdom fra det jeg mener passer uttrykket: Kulden lærte naken kvinne å spinne.
Kanskje kunne vi få et sted å sende brukte ting som vi vet sender dette til steder der slikt utstyr kan brukes til hjelp for andre?

Terje: – eg mekka sjøl (synest faktisk det er spennande – sjå om eg får det til – (det er ikkje alltid))
Odd Bjørn: Enig i det du skriv – folk i utvikliklingsland er ofte “nevenyttige” og får til det meste – men dei manglar utstyr.
Har ei historie ifrå bilverdenen: Fekk problem med dieselpumpa på varebilen min… bytt pumpe sa tre forskjellige verksted (bruk og kast). Eg gav ikkje opp – annalyserte problemet (om og om igjen) – argumenterte mot bilverkstedet (om og om igjen). Tilslutt fekk eg medhold: 2 o-ringar på eit stempel var kaputt. Pris 2500.- (inkl arbeid)—heile pumpa 15000.- ++
Har ikkje gjeve opp å finne dette stempelet – skal snakke med gooogle (igjen) – kanskje i USA eller i østen ??

Jeg anbefaler denne dokumentaren som heter “Planned obsolescence”.

Her hjemme har nok den relative velstanden tatt rotta på privatsalg av reservedeler. For oss som synes det er moro (“mestringsfølelse”, som det heter på fint) å fikse ting selv, i tillegg til miljø- og økonomiaspektet, er det trist – en epoke som er over.
Uten å gå videre på prinsippdebatten, kan jeg anbefale internettsøk spesielt mot de britiske øyer (samt the-bay-of-e), der det florerer med nettbutikker som tilbyr deler til alt som finnes av husholdningsmaskiner, verktøy – you name it. Prisene er på et helt annet nivå enn her i Norge, og jeg har selv nytt godt av denne DIY-kulturen som nok har presset seg frem i en tradisjonelt tynt arbeidsklasse. Børster til el-motorer, lagre, vaskemaskindeler (til siste skrue!) – komplett med guider eller lenker til manualer for hvordan man går frem.

Dette ein del av “baksida” av medalje – når det gjeld den populære? bransjeglidinga (økt konkurranse ,som “dei lærde” var så happy for). Kjøp DVDen på Rema for 399.- … eller flatskjermen på Coop/Prix ?? Partikjøp – løp og kjøp. Tragisk frå ende til annan. Sluttforbruker betalar kostnaden over tid. Det er billeg berre den dagen du kjøper vara.
Min Sony platespelar (analog til 1000) kjøpte eg tidleg på 70talet – kosta sikkert over 1000kr ? Funkar heilt fint den dag idag. Har og masse verktøy som “rundar” 25/30år – det er lønnsomt det.(må sjølvsagt oljast/stellast)