Lurer du på hvor FrP står i forhold til bruk av oljepenger?

Frps prinsipper kort:
- Frp vil i statsbudsjettet skille mellom forbruk og samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer.
- Statens forbruk skal ikke vokse mer enn BNP, det bidrar til at staten ikke svulmer opp på bekostning av privat næringsliv, og det krever at man gjør gode prioriteringer i budsjettet.
- Samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer skal derimot ikke begrenses av et tak for oljepengebruk, men gjennomføres når det er fornuftig ut fra markedsmessige hensyn (tilgang på entreprenører m.m.).
- Kalkulasjonsrenten skal reflektere oljefondets avkastning

Via denne linken til FrPs finanspolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsens blogg finner du beskrivelsen av hva vi ønsker dagens handlingsregel erstattet av. FrP bygger landet, vi bruker ikke opp oljepepengene.

17. januar 2008 skrev jeg dette innlegget på nettstedet Origo.no, samt at jeg sendte det til avisen. Den gang ble det dømt ned og nord, mens i dag skal det bli et prøveprosjekt. Hvorfor tok de ikke tak i det den gang?
Ny forskning kan innen kort tid bli til stor hjelp for opiatavhengige. Med motivasjon, oppfølging, et godt ettervern og nettverk, kan dette kanskje redde mange fra rushelvetet og fra en tidlig død.
En dusj av medisin mot innsiden av kinnet kan erstatte sprøyter. IntelliDrug festes til hjørnetannen og kan programmeres med en fjernkontroll. Det europeiske forskningsprosjektet satser på lansering om tre år.
I fjor høst startet de første forsøkene med IntelliDrug på mennesker. En gruppe heroinmisbrukere fikk dosert medisinen Maltrexone som blokkerer virkningen av heroin. IntelliDrug kan programmeres av legen eller pasienten selv. I fremtiden håper forskerne at de skal kunne styre enheten med mobiltelefon og over større avstander.
I slike prosjekter er det alltid en fare, og derfor må man ha god kartlegging av klienten, hyppig legekontroll og oppfølging hele uken med aktiviteter og arbeidstrening. Det er viktig for å kunne gjennomføre prosjektet.
11. mai var vi på Fagrådet sitt seminar i Oslo. Det var det mange gode innslag om hva som kan gjøres for rusmiddelavhengige, men det er ikke alt som fungerer i praksis. Helseministeren er klar i sin tale på at det er viktig for brukeren å ha tett oppfølging for å kunne klare seg videre. At brukeren skal få bedre oppfølging der han bor, er et av helsepolitikernes ønsker, og avtaler med kommunene. Kommunene må gjøre mer bruk av alle frivillige aktører og frivillige organisasjoner. Det er faktisk et kommunalt ansvar, men som de ofte fraskriver seg.
Helse– og sosialombud i Oslo, Anne-Lise Kristensen, mener at Samhandlingsreformen ennå ikke går helt på skinner. De rusmiddelavhengige er faktisk glemt i Samhandlingsreformen.
NAV, kommune og stat må begynne å samarbeide med sine klienter og høre på hva helseministeren og stortinget legger frem. Snart kommer stortingsmeldingen, vi håper at den er tydelig og klar.
Prosjektansvarlig Trappen Motiveringssenter, Tor Blaha

I en fersk kronikk tar olje- og energiminister Ola Borten Moe et oppgjør med Kirkens beslutning om å selge seg ut av Statoil, og advarer mot en kirke som de senere år har vist en stadig større tilbøyelighet til å uttale seg om politiske spørsmål, det vil si blande børs og katedral. Selv setter jeg stor pris på at Kirken engasjerer seg i moralske spørsmål, og mener det er akutt mangel på etisk refleksjon i regjeringen og i politikken generelt.

På tirsdag var oljesanden et tema på Statoils generalforsamling, og forslaget om å trekke selskapet ut av oljesand fikk støtte fra 2,14 % av aksjonærene. Aksjonærene som stemte for at Statoil skulle trekke seg ut stod for en aksjeverdi på hele 7,6 milliarder norske kroner. Blant de som stemte ja til å trekke seg ut var ikke bare miljøvernere, men også bedriftene Storebrand, Folksam og Opplysningsvesenets fond som forvalter eiendommene til Den Norske Kirke. Staten, representert ved Ola Borten Moe, eier 67 % av aksjene og lar Statoil gjøre som selskapet vil så lenge pengene renner inn. Det er en gigantisk ansvarsfraskrivelse som knuser regjeringens tomprat om aktivt eierskap.

Svein Arne Lindø, leder for Kirkerådet, slår tilbake mot oljeministerens kritikk: - Kampen for urfolks rettigheter, klimarettferdighet og vern om skaperverket er ikke partipolitisk betinget, men dreier seg om hvordan vi må ta ansvar for at den politikken som føres er etisk forsvarlig, sier Lindø.

Jeg synes min grønne partifelle Jan Bojer Vindheim oppsummerer saken bra: Problemet i dag er ikke at for mange stiller moralske spørsmål ved virksomheten til multinasjonale selskaper, men at for få gjør det. Jeg ønsker meg ikke samfunn med inkvisisjonen og kjetterforfølgelser, men jeg ønsker meg et samfunn der både individer og bedrifter vurderer sin virksomhet i et moralsk perspektiv.

Her er det ikke lange veien til litt smuler..
Må liksom ha en serie her ;-))

På NRK siden fremgår det (17.05) at mens greske banker står på kanten av stupet, tømmer rike grekere kontoene sine og kjøper leiligheter i halv-milliardklassen i London (http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.8140797).

Ja, slik fungerer ”samfunnsansvar, fellesskap og solidaritet” hos de fleste personene som lever etter tidligere statsminister i Storbritannia Margareth Thatchers filosofi om at “det finns ikke noe slikt som et samfunn, bare individer – som arbeider for sine egne interesser”.

Verdiene skapes av arbeidstakere!
I Hellas er det slik som i resten av verden. De rike hadde aldri blitt, eller vært, så rike om det ikke hadde vært for arbeidstakere som skapte verdiene, og et politisk system som har gjort det mulig for enkelte å bli rike. Problemet har vært, og er, at det politiske system har skapt en fordelingskrise av de verdiene som skapes. Uten arbeidstakere vil ikke de rike vært så rike!

Thatcher-filosofien er Fremskrittspartiet og Høyres forbilde!
Thatcher-filosofien ligner meget sterkt på det samfunnet som Fremskrittspartiet/ Høyre vil føre om de får makt igjen i Norge.

Det vi kan forvente om vi får en Fremskrittsparti/ Høyreregjering er skatteletter i mange-millionerklassen til de rike, og kutt i økonomiske bidrag til de som er avhengig av samfunnets velferdsordninger. Vi kan forvente oss nedbygging av offentlig sektor – slik det fremgår i nevnte partiers valgprogrammer. I praksis vil det ventelig bety nedbygging av tilsyns- og kontrollorganer. Med nedbygging av tilsyns- og kontrollorganer, er veien åpen for mer snusk – og dermed unnlatelse fra å etterleve demokratiske vedtatte lover og regler hos mange – dvs undergraving av ordninger som holder velferdsordningene i hevd. Med et slikt system kan det lettere oppstå mer korrupsjon og korrupsjonskulturer, svart økonomi mv.

Finans- og gjeldskriser
I et forsøk på å skjule offentlig fattigdom/ skjule virkningene av skattlettelsene til de rike, har mange markedsliberaliserte land økt de sine lands statsgjeld – noe som har skapt finans- og gjeldskriser over hele kloden (USA, de fleste EU-land). Det vil si et system hvor politikerne sørger for at de rikes lommebøker fylles opp gjennom skattlettelser og fortjenester – gjennom å forgjelde landet og landets økonomi – dvs i praksis arbeidstakere og trygdede.

Dette bildet forsøkes fremstilt slik at arbeidstakere er late, har levd over evne osv. Sannheten er vel heller at det er politikerne som har tilpasset seg markedsliberalismens prinsipper på bekostning av befolkningen, demokratisk styring, kontroll og revisjon!

I enkelte land ser vi at politikerne forgjelder sitt folk (land) gjennom ordninger med offentlig privat samarbeid (OPS) – dvs et slags svindyrt avbetalingssystem på offentlige investeringer – som også er en form å skjule offentlig gjeld på. Storbritannia har vært ekstreme på å etablere OPS-ordninger.

Videre ser vi et massivt utsalg av offentlige eiendommer og verdier til latterlig lave dumpingpriser, noe som svekker de offentlige inntektene – penger som anvendes til å finansiere velferdsordninger. Alt som vil oppfattes som lønnsomt av fellesskapets verdier sørger markedsliberalistene for at de rike får tykkesugerør inn i.

Norge er heldige som har et sterkt oljefond – men hjelper lite, for Fremskrittspartiet og Høyre har lovet den samme økonomiske politikken til de rike om de får makt. I praksis vil det trolig bety at for å finansiere skattelettelsene til de rike – vil de først tømme oljefondet – før de begynner med statsgjeld.

Poenget er at Høyrepolitikken er den samme – enten den foregår i Hellas, Spania, Italia, USA – eller hvilket som helst annet land. Fremskrittspartiet og Høyre som de fremste eksponentene av fordelingskrisepolitikk i Norge.

”Privatiseringen” av Norges bank
Fremskrittsparti-/ Høyrepolitikken kom vel til syne under Bondevik II-regjeringen (2001 til 2005)! Da ble veien lagt til rette for at de rike kunne tømme kontoene sine i Norge og flytte til andre land gjennom å fjerne reguleringsmuligheter ovenfor finansmarkedene. Eksempelvis ble Norges bank i styret til Norges bank omdannet til aksjeselskap og dermed i praksis ”privatisert” – sammen med forvaltningen av oljefondet.

Demokratisk valgte folk i styret til Norges bank ble fjernet, og erstattet av ”private” – personer som kan operere uten demokratisk vedtak og styringsredskap som forteller hvordan de skal forvalte de verdiene som Norges bank representerer. Med omdannelsen av Norges bank til et AS, ble lover og regler som regulerer finansmarkedene også fjernet i betydningen at man trenger ikke søke Norges bank lengre om utførsel av sture valutamengder på samme måte som tidligere (EUs krav gjennom EØS-avtalen om fri flyt av kapital ble gjort gjeldende). Dermed er det blitt enklere å flytte kapital til skatteparadiser og mer eller mindre hemmelig kontoer og lignende. I tillegg er det på denne måten blitt enklere for internasjonal selskaper til å hente ut overskudd, og overføre til eksempelvis skatteparadiser. På denne måten svekkes grunnlaget for å opprettholde en velferdsstat både nasjonalt og internasjonalt!

Det er ikke mye enn ser til fellesskap, solidaritet samfunnsansvar og nasjonale interesser å spore hos markedsliberalistene og i høyrepolitikken!

EUs fire friheter
Hovedproblemet er selvsagt EUs krav om fri flyt av kapital, arbeidskraft, varer og tjenester – og som Norge er dømt til å forplikte seg til gjennom EØS-avtalen (så lenge vi har den). EUs politikk er høyrepolitikk på sitt verste fordi den undergraver alt av demokratisk styring, kontroll og revisjon – og styres av en liten elite i EU-kommisjonen. Fremskrittspartiet og Høyre står nærmest denne politikken i Norge!

Velgerne må ta makta tilbake!
Heldigvis er det slik at velgerne i Norge, om de bruker stemmeretten riktig, trenger ikke å velge det kaoset markedsliberalistene i USA, de fleste EU-land, Island m.fl. har valgt – med de konsekvensene det har medført.

Valgkampen nærmer seg med stormskritt. Rart å tenke på at snart er 4 år siden jeg satt å jublet over at USA sin verste president gjennom tidene endelig var borte. Det finnes jo de som fortsatt savner mannen, men det vil alltid være noen som er historieløse.

Frem til valget i November skal jeg her finne noen videoer som dekker valgkampen der. Nå vil det sikkert være dem som syntes jeg driver litt skjev dekkning, men dom om det. En blogg er jo aldri et nøytralt forum.

Følg meg på twitter

Følg meg på facebook

Stadig flere utlendinger i Bergen fengsel gir de ansatte hodebry. Årsak: Språkforvirring.

I Bergen fengsel er det 195 lukkede soningsplasser. 75 av de innsatte er utlendinger. De kommer fra over 30 ulike nasjoner.

De mange nasjonalitetene i fengselet gir de ansatte hodebry. Det er nemlig ikke alle fangene som er like stødige i engelsk. Det innebærer at det kan være vanskelig å formidle praktiske opplysninger og enkle beskjeder.

Språkutfordringen i fengselet har også en mer alvorlig side. Det foregår kriminalitet også bak murene. Når de ansatte i fengselet ikke forstår hva de innsatte sier, blir det også vanskelig å gripe inn mot eventuell kriminell aktivitet bak murene. Blant annet har man anledning til å avlytte de innsattes telefonsamtaler av sikkerhetsmessige årsaker. Men det er liten hjelp i et slikt virkemiddel når de fengselsansatte ikke forstår noe som helst av hva telefonsamtalene dreier seg om.

Fengselet forsøker å kompensere for dette ved å bruke tolker. I år har fensgelet et tolkebudsjett på 125.000 kroner. I fjor sommer gjorde fengselet en opptelling, og kom til at de i løpet av en måned hadde benyttet over 100 tolker. Det er imidlertid ikke enkelt å skulle løse språkutfordringene med tolk. De innsatte representerer en lang rekke språk, og det er ikke nødvendigvis enkelt å fremskaffe tolker som behersker akkurat disse språkene. Å øke budsjettene for bruk av tolk er dermed ikke svar godt nok på den utfordringen de ansatte i fengselet står overfor.

Det planlegges en egen utlendingsenhet på Ullersmo fengsel. Meningen er at straffedømte utlendinger fra hele landet skal sendes til denne enheten. Tanken bak en slik enhet er god, men den vil dessverre få begrenset effekt i praksis. Ifølge Kriminalomsorgen vil den nye enheten på Ullersmo få 72 plasser, mens det er omlag 1200 utenlandske straffedømte i norske fengsler.

Dermed vil fengslene landet rundt, inkludert Bergen fengsel, forsatt ha mange utenlandske innsatte. Det betyr at de utfordringene man i dag opplever knyttet til mange fremmedspråklige fanger vil vedvare.

Det er vanskelig å se hvordan denne utfordringen kan løses. En tanke kan være å opprette flere enheter som den som planlegges på Ullersmo. Slike enheter kan bidra til å bygge opp faglig kompetanse knyttet til dette feltet. Og ved å samle utenlandske fanger i færre fengsler, kan man bidra til å redusere de utfordringene og den sikkerhetsrisikoen språkforvirringen medfører i de øvrige fengslene.

Vi har nå hatt en udugelig rødgrønn-regjering i 7 år. Vi ble lovet enighet innad i regjeringen, ingen krangling og Soria Moria var holdepunktet. Kan vi stole på en regjering som ikke holder hva de lover ? Jeg tror ikke det. Nå skal vi se på løftebrudd vi er blitt servert de første 4 årene. Du trodde det var 10-12 løftebrudd, men dessverre er listen mye lengre enn som så. Vi snakker om hele 88 løftebrudd.

Kultur

1. KULTURSKOLE: Lovte rimelig plass i kulturskolen til alle: Ulik pris i kommunene. 2. SKRINLAGT: Utrede muligheten for kulturbåt.

Krim

3. POLITIAKSJON: Effektivt, profesjonelt og serviceinnstilt politi, med ressurser til forebyggende arbeid og økt status: Svært omstridt. 4. POLITIAKSJON II: Flere politibetjenter slik at politireformen oppfylles: Svært omstridt. 5. GAMMELT UTSTYR: Sørge for investeringer i utstyr og kjøretøy: Nye biler og våpen, men politiet har gammelt IKT-utstyr. 6. SKRINLAGT: Frister for behandling av straffesaker. 7. SKRINLAGT: Pålegge nettleverandører filter.

Inkluderende arbeidsliv

8. NULLMÅL: Handlingsplaner med måltall for rekruttering av funksjonshemmede og innvandrere til offentlige stillinger: Ikke ny handlingsplan.

Bolig- og sosialpolitikk

9. BYGG: Sette i gang program for bygging av ikke-kommersielle utleieboliger: Ikke innført. 10. HOSPITS: Avvikle bruk av hospits og gi bostedsløse tilbud om varig bolig: Hospits er ikke avviklet. 11. SKRINLAGT: Låneordning med rente- og avdragsutsettelse til kommunene, for bedre tomtepolitikk. 12. SKRINLAGT: Singelmeldingen. 13. FATTIGDOM: Redusere økonomiske forskjeller og avskaffelse fattigdom: Det er fortsatt fattige i Norge, og diskutabelt om forskjellene er redusert. Antall bostedsløse har økt.

Norge som miljønasjon

14. FORURENSING: Begrense utslipp av ikke-nedbrytbare miljøgifter og klimagasser, og begrense luftforurensningen: Utslippene øker, ifølge SFT. 15. UTSLIPPSKUTT: Betydelige deler av Norges klimaforpliktelser fra Kyoto skal tas nasjonalt: CO2-utslipp i Norge har økt, så ikke i rute i forhold til nasjonalt kuttmål i Kyoto-perioden 2008-2012. 16. STRENGERE: Sektorer som er pålagt CO2-avgift skal fortsatt ha denne istedenfor kvoter: Alle sektorer er i kvotesystemet. 17. SMÅKRAFT: Fylkesvise planer for småkraftverk: Ikke alle fylker har planer. 18. FORURENSING II: Nå målet for nitrogenutslipp til vann: Ikke nådd, 38 prosent reduksjon, målet er 50 prosent. 19. FÆRRE ARTER: Stanse tapet av norsk naturmangfold innen 2010, og ny Naturmangfoldlov: Ny lov, men klarer ikke stanse tapet av naturmangfold innen 2010. 20. REGNSKOGTØMMER: Utrede forbud mot import av tropisk tømmer: Utredet, men ikke forbud. 21. LOKALT MILJØ: Gjenreise fagkompetansen i kommunene innen miljøvern: Ikke alle kommuner har miljøvernkonsulenter. 22. VERN: Evaluere vern i forhold til bosetning og næringsutvikling: Ikke gjennomført helhetlig evaluering. 23. HUNDEFARE: Nødvergeparagrafen i viltloven skal presiseres for å gi dyreeiernes rett til å beskytte husdyr og hunder mot angrep: Hunder omfattes ikke av paragrafen. 24. RØDGRØNT SØPPEL: Opprette et eget statsforetak for avfallsforebygging og gjenvinning: Ikke gjort. 25. GIFTREGISTER: Opprette en kjemikaliedatabase: Ikke gjennomført, under utarbeiding. 26. GIFTINFO: Styrke informasjonen om og merking av produkter som inneholder farlige kjemikalier: Samme som over.

Energipolitikk

27. GRØNN BOM: Innføre grønne sertifikater for ny fornybar energi. Dersom ikke, skal andre virkemidler vurderes: Ikke grønne sertifikater, men andre virkemidler. 28. VINDSTILLE: Øke utbyggingen av vindkraft og nasjonal koordinering av vindkraftutbyggingen: Lite utbygging av vindkraft og ingen samlet plan. 29. DYR OLJE: Utvinningsgraden i feltene må økes ved forskning og bruk av CO2-injeksjon: Studie viste lavt potensial og høye kostnader. 30. SKRINLAGT: Vurdere om det skal sendes søknad om at Barentshavet skal gis status som særlig sårbart område. 31.GASSBLØFF: Regjeringen har startet utbyggingen av gasskraft på Kårstø med mål om at rensing innen 2009: Ikke nådd målet. 32. MÅNELANDING: Nye konsesjoner til gasskraft skal basere seg på CO2-fjerning: Mongstad fikk konsesjon til å drive uten rensing. Rensing kommer først senere.

Barn, utdanning og forskning

33. BARNEHAGE: Sikre full barnehagedekning: Ikke 100 prosent. 34. IKKE SÅ BILLIG: Trinn to i makspris: Ikke innført innen 2007. 35. KONTANTSTØTTE: Legge om kontantstøtten: Ikke lagt om. 36. KOMPETANSE: Tiltaksplan for øke antall førskolelære og opprettholde krav om kompetanse blant førskolelærere: Andelen med kompetanse har gått ned. 37. PAPPAPENGER: Selvstendig permisjonsrettigheter til far: Kun noen grupper har fått. 38. HELDAGSSKOLE: Flere undervisningstimer i grunnskolen. Lengden på skoledagen skal trappes opp til 28 undervisningstimer i uken: Trappet opp, men ikke nådd 28 timer. 39.FRAFALL: Styrke samarbeidet mellom ungdomsskole og videregående skole, for å hindre at elever slutter: Flere tiltak, men rundt 30 prosent slutter. 40. KLASSE: Kontaktlærere skal ikke ha ansvar for mer enn 15 elever i skolen: Droppet tallgrensen. 41. SKOLE: Opprettholde en desentralisert skolestruktur: Aldri lagt ned flere små skoler enn nå. 42. LEIRSKOLE: Leirskole skal være gratis: Praktiseres ulikt i kommunene. 43. SFO: Styrke og gjøre rimeligere SFO: Praktiseres ulikt i kommunene. 44. SKRINLAGT: At alle elever som har gjennomført 13 års skolegang får generell studiekompetanse. 45. SLUTTER: Øke andelen som fullfører videregående opplæring: Rundt 30 prosent slutter. 46. KJØPEKRAFT: Øke borteboerstipend: Kun prisjustert stipendet, og ikke hevet borteboerstipendet særskilt. 47. ETTERUTDANNING: Arbeide for finansieringsordning for etter- og videreutdanning: Ikke igangsatt. 48. ALDERSGRENSE: Vurdere å fjerne aldersgrensen for rett til videregående opplæring: Ikke fjernet, kun utvidet. 49. HØYERE UTDANNING: Legge til rette for uavhengig og god undervisning ved universiteter og høyskoler: Ifølge SSB har utdanning og forskning tapt under den rødgrønne regjeringen. 50. SYSTEM: Utvikle bedre finansieringssystem for å fremme desentralisert høyere utdanning: Ikke gjennomført, men varslet. 51. KVALITETSREFORMEN: Realisere kvalitetsreformens mål: Ikke alle mål nådd. 52. FATTIGE STUDENTER: Sikre studiefinansiering som gjør det mulig å studere på heltid: Kun prisjustert. 53. FORSKNINGSMÅL: Heve forskningsinnsatsen slik at Norge ligger på 3 prosent av BNP: Ikke nådd.

Samferdsel

54. DRIVSTOFF: Redusere priser gjennom fraktutjevningsordningen: Ikke gjeninnført. 55. RABATT: Ungdomskort med 50 prosent kollektivrabatt. Ikke innført. 56. VINTERSTOPP: Opprettholde Hurtigrutens transporttilbud hele året: Ikke like godt tilbud om vinteren. 57. SMALBÅND: Høyhastighets bredbånd til alle innen utgangen av 2007: Nådde ikke målet innen 2007, og hastigheten er omdiskutert.

Internasjonal politikk

58. INGEN SCHENGEN-GJENNOMGANG: Regjeringen lovte en samlet gjennomgang av Schengen-avtalen. 59. BISTAND: Lovte 1 prosent av BNI til bistand, deretter opptrapping i denne perioden. Løftet om opptrapping er brutt.

Næringspolitikk

60. NÆRINGSKONTOR: Servicekontorer for næringslivet skulle opprettes i hele landet. Men fortsatt svært varierende tilbud. 61. INGEN TRANSPORTSTØTTE: Skulle vurdere å øke den regionale transportstøtteordningen – den er i stedet avskaffet. 62. NY REDERISKATT: Bryter med punktet om å videreføre eksisterende ordninger for norske rederier og sjøfolk. 63. GASSFERGER: Skulle erstatte riksvegferger med gassferger, men ingen nye gassferger på vannet som følge av regjeringens politikk. Stilt krav om gass ved fem nye konsesjoner. 64. MERKEVARER: Innføre sertifiseringsordning for bedrifter som ønsker å markedsføre seg som en del av den norske merkevaren. Ikke på plass. 65. PROFESJONELT EIERSKAP: Håndteringen av Aker-bråket kan neppe kalles profesjonell. 66. NY ERVERVSLOV: Sentralt løfte i valgkampen, da Union-nedleggelsen dominerte. Er vraket. 67. INDUSTRIKRAFT: Lovet eget kraftregime for industrien, men har slitt med å finne løsninger industrien og LO kan godta.

Fiskeri- og landbrukspolitikk

68. REKRUTTERINGSKVOTER: Har ikke opprettet slike kvoter, men andre tiltak for å få ungdom inn i fiskerinæringen har kommet. 69.DISTRIKTSKVOTEORDNING: Skulle forsterkes og brukes mer aktivt, men er forkastet. 70. MERKEORDNING FOR FISK: Etablere et offisielt system for kvalitetsmerking. Ikke gjort. 71. FÔRKVOTER: I oppdrettslaksbransjen: Forkastet. 72. WTO: Lovte totalgjennomgang av WTO-forhandlingenes konsekvenser for norsk landbrukspolitikk. Ikke gjennomført. 73. ØKO-MAT: Målet var andel på 15 prosent økologisk matproduksjon og forbruk i 2015. Er ikke i rute mot målet. 74. MER TIL MATTILSYNET: Mattilsynet skulle i større grad finansieres av det offentlige – men andelen er økt med fattige én prosent i perioden.

Lokal- og regionalpolitikk

75. REKRUTTERE POLITIKERE: Gjøre det lettere for personer med omsorgsansvar og/eller funksjonshemning å påta seg politiske verv. Har kun informert kommunene om pliktene de allerede hadde. 76. KOMMUNEØKONOMI: Lovte forpliktende flerårig opptrappingsplan for å rette opp den økonomiske ubalansen. Men la frem uforpliktede plan – og driftsresultatet i kommunene var rekordsvakt i 2008. 77. NYE REGIONER: Skulle etablere nye og større regioner fra 2010. Droppet nye regioner.

Helse og omsorg

78. BEHANDLE FLERE, KORTE VENTETIDER: Ventetidene ved sykehusene økte fra 2006 til 2008. Antall i behandlingskø vokste med over 30 000 fra 2006 til utgangen av 2008. 79. FRIVILLIGE SYKEHUS: Skulle sikres gode vilkår, men disse sykehusene sliter fortsatt med en udekket pensjonsregning. 80. REHABILITERING: Lovte rehabilitering til alle som trenger det, men ventelistene har blitt lengre. 81. EGENANDELER: Skulle reduseres, men har økt i takt med prisstigningen. 82. TANNHELSE: Skulle starte arbeidet med en offentlig tannhelsereform, men kun museskritt er tatt. Ap og SV lover fortgang – i neste periode. 83. LEGER: Lovet en nasjonal standard for legetjeneste i sykehjem. Ikke innført. 84. RUS: Regjeringen lovte raskere hjelp til rusavhengige. Ventetidene ved rustilbud har økt.

Fornyingspolitikk

85. ANBUD: Heve terskelverdien for anbudskonkurranser ved offentlige innkjøp opp mot EU-nivå. Droppet.

Innvandring og integrering

86. ULOVLIG: Sikre bedre kontroll med utlendinger som er ulovlig i Norge. Resultat: Støtte til to forskningsprosjekter. 87. FLYKTNINGER: Skulle øke kvoten med FN-flyktninger til 1500. Stoppet på 1200. 88. INTERVJU: Skulle utvide ordningen med å innkalle søkere med innvandrerbakgrunn til intervju i statsforvaltningen til å gjelde alle virksomheter som er eid av staten, men ikke pålegg – kun oppfordring.

Husk – dette var de første 88 løftebruddene fra den rødgrønne-regjering de første 4 årene. De serverer oss løgn , på løgn og atter løgn. Arbeiderpartiet er ikke til å stole på !

Forventningene til nasjonaldagen er veldig stor for barna. I Øvre Heien hvor jeg vokste opp hadde vi en fantastisk fin tradisjon på 16. mai. Både barna i vår gate og i Christinegården møttes etter middag for å pynte gatene. Jeg husker godt hvor vanskelig det var å blåse opp så mange ballonger, men de større barna hjalp til der vi måtte gi opp. Det var ikke så ofte store og små lekte sammen, men på 16 mai var vi velkommen. Etter en dugnad kommer det alltid noe godt og slik var det også for oss. Vi fikk boller, saft og en stor porsjon skryt av naboene. Denne tradisjonen lever enda 35 år etter vi begynte.
Jeg har bodd mange steder i Bergen og utenfor byens grenser, men jeg har aldri sett noen andre som har hatt pyntet gaten slik vi gjorde.
Nå i år har jeg prøvd å plante denne tradisjonen videre. Min sønn løp for å hente sine venner i gaten. Alle kom stolte med saks i hånden.

Her klipper Emma, Sarah, Alexander og Marcel bjørk.

Alt kan fektes med for gutter på 5 år.

Det var ikke så lett med den der ballongen gitt.

Alle gjerder og lyktestolper langs veien ble også pyntet. Her er den flinke gjengen fra Bønesskogen, glad og fornøyd under hovedattraksjonen sin.

Så var det belønningen, en krone is. Neste år blir det boller og saft, akkurat som i mitt barndomsminnet.

Når jeg gjør sllike ting sier ofte folk til meg, hvorfor gidder du egentlig alt det der. Svaret er veldig enkelt, nemlig å skape verdier og tradisjoner for barna. Se gleden i øynene deres når de kommer med bjørkekvistene de har klart å klippe og ballongene de har klart å blåse opp. Det er verdifulle øyeblikk og det gir meg stor glede.

Sosialistiske Venstreparti demonstrerte mot sin egen regjering utenfor Stortinget , SV har gått på nederlag etter nederlag men selv opplever de et nederlag som en seier. De mener selv at de har utført så mye i denne rødgrønne-regjering. Uten dem i regjering mener de selv at Norge ville sett verre ut. SV er Norgesmester i kamelspising.

Senterpartiet har gått veldig stille i dørene. De har også måtte svelge kameler i det stille. Regjeringen har en dårlig distriktspolitikk, noe som gjør vondt for SP. Nå stormer det rundt senterpartiet igjen. Denne gang i jordbruksoppgjøret. Bondepartiet må sitte stilltiende på bakrommet og se at deres medlemmer blir avspist – nok en gang. De rødgrønne burde gi mer til bøndene, men kanskje er dette en strategi fra Arbeiderpartiets side ? Et grasrotoppgjør i Senterpartiet vil gi et dramatisk utslag på meningsmålinger som fra før ligger og vaker på sperregrensen.

Se til Sverige. Der støttet 80 prosent av bøndene den borgerlige alliansen ved forrige valg. Bønder i Norge har ingenting å hente ved å støtte en rødgrønne regjering.

For en uke eller to siden snakket Stoltenberg om at de rødgrønne partiene ikke skulle snakke negativt om hverandre. Ja det var en til to uker siden – og så lenge varte den stillheten.

Stoltenberg og Arbeiderpartiet er diktatorisk

Ola Borten Moe uttaler i vestlandske media at kirken blander seg inn i de verdslie roller når det fra kirkehold kritiseres at staten engasjerer seg i sterkt forurensende oljesandsaktivitet i Kanada.
Vår eminente minister hevder at kirken skal holde seg til det som angår kirken – og ikke blande seg inn i politikk.
Det synes at kirkelige representanter har fremført sin sak godt nok til at Borten Moe lar seg irritere, kirken kritiserer staten som hovedaksjonær i Statoil og kirken vil at staten skal bruke sin aksjepost i Statoil til å sørge for at denne aktiviteten avsluttes.

Med sin kritikk av staten og statens manglende vilje til å trekke Statoil ut av tjæresandsprosjektet i Kanada gir kirken sin plikt og skal ha dyp respekt og honnør for nettopp det.
Kirken ser her klart at staten er med på å ødelegge det skaperverket som kirken tror på – kirken har all rett til å si fra.

Regjeringens representant burde skamme seg – regjeringen bør skamme seg – det norske folket bør bytte ut denne regjeringen snarest -

Er det ikke nisselue-nekt som får folk i Norge til å rase, så er det at noen skal finne på å gå med andre flagg enn norske i 17. mai-toget. At det ikke var innvandrere som ville ha bort nisseluene, eller at nordmenn selv bruker sine flagg på nasjonaldager i andre land, snakker man ikke om.

Allerede på 1600-tallet var det flere norske sjøfolk som fant veien til USA, men mellom 1825 til 1920 emigrerte hele 800 000 nordmenn dit. Om det ikke var fattigdom, undertrykking, klassedeling, overbefolkning eller næringsmessige reguleringer i Norge som drev dem, så var det eventyrlyst og rykter om billig jordbruksland i Amerika. Som vi vet slo en del av dem seg ned i staten Minnesota.

Bildet man ser øverst er fra i fjor, tatt på USA sin nasjonaldag i nettopp Minnesota. At en av dem som går i prosesjonen bærer på et norsk flagg, er tydelig for alle og enhver og se. Immigranter med norske aner får fritt vise frem sin opprinnelsesidentitet, og det uten at andre der går bananas.

Er det innvandrere i Norge som har kontaktet meg og bedt meg fremme deres krav om rett til å bære det flagget de vil på 17. mai? Nei. Dette er utelukkende mine egne, prinsipielle standpunkt. Klart de må få lov til å være stolt over både sitt eget morsland og Norge på en dag som dette.

Ønsker alle en riktig god 17. mai!