Casanova, kyss meg/Teenage
Philips 353.256 PF
1964, 1 single

Publisert i BAs papirutgave fredag 3. september, 2010.

Ungdommens populære orkester The Jokers spiller de siste slagerne!

Så sto det å lese i en avisannonse, da dansebandet The Jokers skulle spille på Maskeradeball på Melkeplassen, nyttårsaften 1958. Slagerne dro de ellers på plasser som Vikinghallen, Kjøbmannen, Håndverkeren, Ingeniørforeningen, Fløyrestauranten og på Kleppestøfergen!

The Jokers var ett av de fem første bandene til å spille inn en Bergen Beat-single – under Rolv Wesenlunds kyndige ledelse – på Scala i Hagerupsveien. Sammen med Sverre Faaberg og The Young Ones, Tornado, Torill Ødegaard og The Quartermasters samt Helge Nilsen og The Stringers spilte de, i løpet av et par dager i midten av mars 1964, inn de ettertraktede singlene med det karakteristiske ”stempelet”. Wesenlund var inspirert av the Mersey-beat, og fant sitt Liverpool i Bergen. Skjønt det handlet ikke om stil eller ”sound” – der Helge og Rune lød som Everly Brothers og Sverre Faaberg var rocka, sto The Jokers for en humoristisk gladpop på klingende bergensk; i Rock & sprell mellom syv fjell (2009) oppsummerte Jan Arild Larsen slik: ”Ikke det at Bergen Beat var en spesiell beat eller rytme – det var et samlebegrep, en markedsføringsgimmick – en identitetsmerkelapp”.

The Jokers oppsto i 1958, og frem til 1966 besto gruppen av Håkon Haugen, Audun Tveito, Svein Johnsen og Bjørn Sjøstrøm. Gruppen kom med to singler med Bergen Beat-stempelet, i tillegg til singlen ”Sol går i hav”/”Jeg er sen”, som kom ut i 1965.

Fra juni 1964 til august 1967 ble det gitt ut i alt 55 låter, fordelt på et – for oss – ukjent antall singler og EPer med Bergen Beat-stempelet. Foruten de to CDene i Norsk rocks skattkammer-serien, der alle Bergen Beat-utgivelsene er med, har biblioteket bare de to Jokers-singlene, og selgere på platemesser bare smiler overbærende til oss når vi er ute og leiter etter flere.

Trond Blom, musikkbibliotekar

Billedtekst: Hun holdt et informativt og engasjert innlegg på fellesmøte på rådhuset i Bergen i regi av Rødt.
_______________________________________________________________________________
Synnøve Kvamme (19) som har vært en av de viktigste lederne i kampen mot monstermastene, tror neppe at de gigantiske konstruksjonene ville fungert som turistmagnet: -Jeg har til gode å treffe turister eller hytteiere i Hardanger som mener dette, tvert i mot.

Hun er bare 19 år, men Synnøve har i fem år kjempet aktivt mot den planlagte kraftlinjen i Hardanger. Hun forteller at det kom 300 mennesker og gikk i fakkeltog i Granvin allerede i 2005, og det i en bygd som har totalt 900 beboere.

Stort engasjement
Hun har vært og demonstrert hele fem ganger foran Stortinget i Oslo, hun har stiftet Facebookgruppen Bevar Hardanger som snart runder 100 000 medlemmer, hun har flere ganger demonstrert i både Bergen og i hjembygden sin, og hun har satt fyr på tremodeller av monstermaster.
- Jeg fikk sjokk da jeg første gangen hørte om kraftlinjen, og er glad for at mange andre følte det samme, sier en oppriktig Kvamme.

Billedtekst: Synnøve er også leder i Granvin Ungdomsråd.

Hun tror heller ikke noe på at det er bergensernes strømbehov som ligger til grunn for det omstridte vedtaket:
- Det er først og fremst gjort med tanke på eksport av strøm og forsyning av kraft til oljeindustrien.

Skyggelegging
Det har ikke vært lett for henne eller andre i aksjonistgruppen å få fatt i relevant informasjon:
- Hverken Statnett eller statsmakten gir fra seg noe informasjon frivillig, en må leite selv. De har dog plikt til å informere om vedtak, og en finner mye rart hvis en leiter på internettsidene til Statnett eller Olje- og energidepartementet.
Synnøve Kvamme opplever at det foregår en bevisst skyggelegging, og at viktige fakta forsøkes å dysses ned.

Hun fant blant annet et dokument på nettet der Statnett ble kritisert for å ikke å ha foretatt noe som helst vedlikehold av sjøkabelen i Oslo på 26 år.

- Da er det påfallende at regjeringen og Statnett viser til problemene ved samme kabel, som begrunnelse for at alternativet ikke er godt nok, avslutter Kvamme.

Det var utrolig å høre Inga Marte Thorkildsen og Trond Giske sitte å agitere for at alle må bidra til fellesskapet med formueskatt, mens de selv som har høye storting/statsrådslønninger -når det gjelder formueskatt – er å betrakte som null formue-skatteytere .

Etter at de rødgrønne kom til makten har bare sykehuskøene blitt lengre og lengre. Grunnen er kun politisk. Skjønner ikke de rødgrønne at folk lider i sykehuskø, at det er en menneskelig belastning for dem som rammes – og at det er en betydelig økonomisk omkostning for samfunnet ?

De rødgrønne har en stor aversjon mot alt som heter PRIVAT. Nordmenn dør i sykehuskø mens regjeringens politikere slår seg på brystet og er såre fornøyd med politikken som føres. De private sykehusene har kapasitet til å behandle flere men som sagt det er ikke politisk vilje.

Politikerne på Stortinget har ingen ventetid, de har “fremst i køen pass”

Jeg er stadig mer overbevist om at norske politikere spekulerer på om de som faller utenfor i vårt samfunn bevisst blir brukt som alibi for å styrke og tilrettelegge politisk makt over enkeltmennesker, samt å skremme dem som så vidt holder hodet over vannet. De som faller utenfor blir også brukt i valgkamper! Dette var sak nr 1 etter valget i 2005! Når norske politikere skal skape “velferd” i 2010 så er de ikke i stand til det fordi kompetansen eller viljen ikke er tilstede?

Hvorfor i alle dager vil du som stemmeberettiget gi din stemme til en gjeng politiske hyklere som bare gjør vår hverdag vondt verre ?

Big Bang
The Fake money collector

Odd Bjørn Huse
15.08.2010

For a long time believers have predicted that the universes were created by God.
Scientists have given “proofs” of the Big Bang supported by mathematical and theoretical theorems that a very small particle exploded into a Big Bang and are creating the universes.
If the scientists theorem are correct, the believers believe might also be correct. Nobody knows what God is, but if God is something, God can’t have created the universes, for the same reasons that a Big Bang can’t have created our universes.
If God is nothing, the believers are also wrong or how can nothing create something? That close my comments about believers believe. Everyone have the right to believe and as long as that make someone happy, there are no reasons to take that believe away from them.
The science proving that the Big Bang might be possible due to the facts that too many scientists believe one another’s work paid for by governments around the world, and fear the money flow will stop if someone proves something that does not match the “proven facts”.
Even the Big Bang theorem was proven wrong; many new discoveries will possible come out of the studies and makes humanity understand more about our universes.
Einstein Theorem of the total energy: E = mc2 show the enormous amount of energy that exists in our universities. The particle science demands created the universes, is further demanded to be very small. In my mind, the smallest particle must be the smallest particle known to human divide by an infinite number. Like: mh =( Mhumanity /∞) >0. This make E to be close to zero.
In order to be able to defend the Big Bang Theorem, the speed of the particle must be higher than c.
The only way my mind can visualize this to happen, is to accepting that empty space exists and that the Big Bang will expand the universes indefinitely. By accepting that the empty space exist, the energy theorem E = mc2 must be rewritten for the empty space to: E = mh c2→∞ because the particles will move away from the Big Bang center in an accelerating speed which never end.
For my mind this can’t happened for the simple reason that empty space could never have happened at the same time as a particle can emerge from nothing to a particle inside the empty space.
Anyhow, the empty space is the only way I can see the BIG BANG happened creating the forever expanding universes.
But who can explain how the particle got into empty space, creating the Big Bang?

Musikken er bevist valgt ut fra bildenes innhold

I høst har kvenorganisasjonene og institusjonene et vel av kvenske språk- og kultur kurs å tilby. For å kompensere på manglende formell Kvensk tilbud på universitetet i Tromsø denne høsten har Norske Kveners Forbund, Halti Kvenkultursenter og Storfjord språksenter satt i gang et omfattende kurstilbud fra Nordreisa i nord, til Oslo i sør. I helgen starter første kurshelg på Storslett i Nordreisa, og parallelt arrangerer Qven Østland tilbud i helga i Oslo. Fra før av har Høyskolen i Alta tilbudt etter- og videreutdanningstilbud i Alta. Se det omfattende kurstilbudet her.

Nybegynnerkurs i kvensk i Nord- Troms (Storslett i Nordreisa)

Kurset er over 30 timer, og blir 3.-5. september og 1.-3. oktober. Det behøves ingen forkunnskaper for å ta kurset.
Halti kvenkultursenter IKS arrangerer nybegynnerkurs i kvensk! Kurset er over 30 timer, og kurslærer er Terje Aronsen fra Kvensk institutt. Kurset er lagt opp over to helger, og koster 100,-. Det kreves ingen forkunnskaper. Kurssted er Halti- bygget på Storslett. Kurset holdes 3.- 5. september og 1.- 3. oktober. Velkommen! Påmelding til: Halti kvenkultursenter IKS Hovedveien 2 9151 Storslett, Kvenkultursenter@halti.no eller telefon 91104059. Her er eventen!

Kurs i Kvensk språk i Oslo høsten 2010

Mange medlemmer gjennomførte et vellykket og lærerikt nybegynnerkurs i kvensk språk høsten 2009. Vi planlegger nå et nytt 30-timers nybegynnerkurs i september/oktober, og et påfølgende 30-timers videregående kurs. Det blir helge- og kveldssamling i tillegg til selvstudium. Kursene er rettet både mot de som ikke kan kvensk og de som kan noe fra før. Så sett av tid til språkkurs i høst.

Grunnkurset starter 4.september med Rønnaug Høybakken som lærer. Her er eventen!

Grunnkurset er rettet både mot de som ikke kan kvensk og de som kan noe fra før. Noen av oss som tok grunnkurset i Oslo høsten 2009 skal ta det på nytt. Det gleder vi oss til dette.
Videregående kurs starter 16.oktober med Terje Aronsen og Rønnaug Høybakken som lærere. Det er beregnet for de som har tatt grunnkurset, eller har et grunnlag i kvensk språk fra tidligere. Da skal vi lære å lese og skrive kvensk

Hvis det blir mange påmeldte, så prioriteres medlemmer.

Planlagt 30 timers grunnkurs: Planlagt 30 timers videregående kurs:
Lørdag 04.9.10, kl.15.00-18.00 = 3 t Lørdag 16.10.10, kl. 15.00-18.00 = 3 t
Søndag 05.9.10, kl.12.00 -17.00 = 5 t Søndag 17.10.10, kl. 12.00-17.00 = 5 t
Onsdag 08.9.10, kl. 18.00-20.00 = 2 t Onsdag 20.10.10, kl. 18.00-20.00 = 2 t
Onsdag 15.9.10, kl. 18.00-20.00 = 2 t Lørdag 30.10.10, kl. 15.00-18.00 = 3 t
Lørdag 18.9.10, kl. 15.00-18.00 = 3 t Søndag 31.10.10, kl. 12.00-17.00 = 5 t
Søndag 19.9.10, kl. 12.00-17.00 = 5 t Onsdag 03.11.10, kl. 18.00-20.00 = 2 t
Onsdag 22.9.10, kl. 18.00-20-00 = 2 t Onsdag 10.11.10, kl. 18.00-20.00 = 2 t
Lørdag 2.10.10, kl. 15.00-18.00 = 3 t Lørdag 20.11.10, kl. 15.00-18.00 = 3 t
Søndag 3.10.10, kl. 12.00-17.00 = 5 t Søndag 21.11.10, kl. 12.00-17.00 = 5 t
Til sammen 30 t Til sammen 30 t

STED : Finsk-norsk kultur Institutt, Kristian Augusts gate,
Sangerhallen v/ Majorstua stasjon, Oslo

KOSTNADER : Alle må påregne en liten egenandel.

Kvensk språk og sang kurs – i Storfjord høsten 2010

Finskspråklig sang- og visegruppe for barn

SKIBOTN, samfunnshuset

Annenhver onsdag, klokken 1730-1900 (Ikke 20.10)

Kursperiode 8.9.10-1.12.10

Instruktør: Silja Skjelnes-Mattila

Nybegynnerkurs i finsk/kvensk

HATTENG, biblioteket

Hver tirsdag (NB Ikke 28.9.)

Kursperiode 14.9-26.10

Lærer: Silja Skjelnes-Mattila

Ingen kursmateriale.

Nybegynnerkurs 2 i finsk/kvensk (fortsettelse fra våren)

SKIBOTN, samfunnshuset

Annenhver torsdag, klokken 18-20

Kursperiode 9.9.10-2.12.10 (Ikke 21.10)

Lærer: Silja Skjelnes-Mattila

Kursmateriale: Suomea suomeksi 1, Olli Nuutinen 2007

Boka kan kjøpes på kurset.

Kurs i kvensk/ finsk folkemusikk

SKIBOTN el HATTENG (avhengig av påmeldinger)

24.-25.9 (fredagskveld og hele lørdag)

Storfjord språksenter og Revontuli-opisto (Fin) arrangerer et gratis folkemusikk-kurs.

Kurset tar for seg kvenske/finske folkesanger som er presentert i sangboken Maastamuuttajien laulu (Matti Yli-Tepsa og Merru Ylivaara, 2008)

Lærer på sangworkshop: musikklærer Merru Ylivaara

Lærer på instrumentworkshop: musiker/artist Jukka Hannula

Kurset er beregnet på både barn og voksne. Deltagere på instrumentworkshop må ha med egne instrumenter. Kurset avsluttes med felles konsert på lørdag 25.9.

Kursspråk: finsk (og engelsk). Her er eventen!

I tillegg har Storfjord språksenter et stort samiskspråklig tilbud i høst.

Det er påmelding til alle kurs. Påmelding innen 3.9. dersom ikke annet er oppgitt, til silja.mattila@storfjord.kommune.no.

Hentet fra Kvener.no

Kvensk etter- og viderutdanningskurs ved Høyskolen i Alta

Høgskolen i Finnmark og Universitetet i Tromsø ved institutt for språkvitenskap tilbyr et samlingsbasert kurs i kvensk litteratur- og kulturkunnskap og kvensk språkkunnskap. Hver emne gir 15 studiepoeng.

I det ene emne skal studenten skaffe seg kunnskap i kvensk minoritets- og barnelitteratur og om annen minoritetslitteratur på Nordkalotten, mens det andre emne skal gi innsikt i kvenske dialekter, kvensk som minoritetsspråk, slektsspråk, flerspråklighet, kvenske stedsnavn i flerspråklige områder og kvensk skriftspråk.
Studiemodell

Fra nettstedet Høyskolen i Alta

Leser i media at den sosialistiske regjering ønsker å fjerne særfradrag for store sykdomsutgifter. Dette vil sterkt forverre levekårene for kronisk syke og funksjonshemmede. Medisinutgifter kan beløpe seg oppad til kr.60.000.- i året. Som alltid vil barna lide når foreldre mister særfradraget. Er du fattige og har sykdom vil det bare forverre seg.

Er dette å ta fra de rike og gi til de fattige ?

Leser i media at den sosialistiske regjering ønsker å fjerne særfradrag for store sykdomsutgifter. Dette vil sterkt forverre levekårene for kronisk syke og funksjonshemmede. Medisinutgifter kan beløpe seg oppad til kr.60.000.- i året. Som alltid vil barna lide når foreldre mister særfradraget. Er du fattige og har sykdom vil bare det forverre seg.

Er dette å ta fra de rike og gi til de fattige ?

Billedtekst: Dette er ikke hunden som søker nytt hjem, men mitt eget lille sjarmtroll Mikkel. Han er en vakker, energisk og supersnill border terrier.

I går stakk min egen hund av, mens en kamerat passet ham. Han fikk ferten av en tispe i løpetid, men de tre timene jeg ikke visste hva som hadde skjedd, vekslet jeg mellom å gråte, banne og be. Hunder gir så utrolig mye tilbake, om man investerer riktig i dem. Derfor taler jeg nå 15 hunder som er i nød sin sak.

15 hunder, hovedsaklig av hunderasen husky, ble i går hentet på en gård i Lardal. Det var et grusomt syn som møtte Mattilsynet og Dyrebeskyttelsen. Dyrene var sulteforet, flere hadde ikke fått vann på lenge, og noen av dem sto og trakket i sin egen avføring. Noen av dem ville ikke overlevd stort lenger. Hundeeieren tok selv kontakt med Dyrebeskyttelsen forrige uke, og ba om hjelp.

Det har vært stor aksjon på Facebook for å hjelpe hundene:

Før du skaffer deg hund
Før du bestemmer deg for å skaffe hund, er det en del ting du bør tenke gjennom. Det følger nemlig en god del ansvar med, og hvis man ikke tar det på alvor, så har ikke hunden det noe godt. Velg aldri hund etter hvor søt eller tøff den er, men etter hva du kan tilby hunden i forhold til dens naturlige behov. Da jeg skaffet meg hund, reiste jeg på besøk til den tre ganger først. Oppdretteren var virkelig av den samvittighetsfulle typen, for i følge henne, var det hundene som bestemte hvilke hjem de ville til. Mikkel hadde altså valgt meg av de som besøkte ham.

Ring 91160229 om du kan hjelpe, eller Dyrebeskyttelsen Kongsberg på 47243271.

Hvis hunden din stikker av
Hvis hunden din skulle finne på å stikke av en dag, så husk å melde fra til politiet. Det gjorde jeg, og det var politiet som ordnet det slik at hunden kom til rette etter tre timer. Før de satt meg over til ham som hadde funnet Mikkel, så poengterte de på telefonen hvor viktig det er å ringe til dem, for som regel så ringer folk dit hvis de finner en løshund.

Jeg retter en stor takk til politiet i Bergen og han som fant Mikkel. Det er faktisk helt forferdelig å miste dyr som man er glad i, så jeg er virkelig lykkelig for at det gikk som det gikk.

Sonen Båt & Sjøliv er en av mange soner i Origo som ikke er særlig aktivt brukt. Det krever en viss grad av aktivitet fra vertenes side om en sone skal fenge og vokse, og det har ikke dagens verter prioritert. Det skulle i utgangspunktet være et godt grunnlag for at en sone med fokus på båt og sjøliv kan dekke et behov hos mange. Det finnes fler i Origo, men ingen av dem er så aktive som antall båteiere og båtinteresserte skulle tilsi!

I sonen ligger det allerede mye informasjon, kunnskap og bilder som vil være et flott utgangspunkt for én eller fler med lyst til å utvikle et levende maritimt forum her i Origo. Som vert for andre soner vet jeg at det krever litt tilstedeværelse, og det er nettopp derfor jeg gir stafettpinnen videre, siden jeg har valgt å prioritere andre interessefelt selv.

Som ny vert i B&S vil du stå helt fritt i både utseende og vinkling av sonen, men jeg stiller gjerne opp som “reservevert” i en periode med meninger, tips og bidrag for å hjelpe deg på veien :-)

Noen som fristes?

Anders Sømme Hammer, lenge den eneste norske journalisten bosatt i Afghanistan, gikk i dagens papirutgave av Bergens Tidende ut og kritiserte norsk pressedekning av Afghanistankrigen. Han påpeker at informasjonen som formidles, er styrt av Forsvaret, og at flere presseoffiserer går frem og tilbake mellom jobber i eksempelvis Forsvaret og VG.

Årsaken til at det er slik, skyldes at det er farlig å være journalist i Afghanistan. Man tar store sjanser om man begir seg ut på pressetokt i landet, uten følge av Forsvaret. Dermed skjer nesten all pressedekning i Afghanistan på Forsvaret sine premisser.

Stengte dører
Sømme Hammer illustrerer hva han mener er galt med noen eksempler, og viser til hvordan Forsvaret gjerne kommer med alt de har om informasjon når norske soldater blir drept eller skadet. Når sivile afghanere bøter med livet, møter norske pressefolk stengte dører. Hvis man ønsker å grave i ting, og finne ut mer om den vanlige afghaners kår, så gjør man det på egen risiko. Forsvaret er bare behjelpelig om man vil snakke med kilder som støtter deres tilstedeværelse i landet.

Billedtekst: Dette bildet illustrerer vel på en mer realistisk måte hvordan barn i Afghanistan faktisk har det. Idyllen som man ser øverst på siden, er en iscenesatt illusjon.

Tidligere major Ove Røv, er en av få som har tatt bladet fra munnen. Han mener at Forsvaret svikter de sivile i Afghanistan.

Wikileaks-sjef Julian Assange etterforskes i disse dager for voldtekt. Man skal kanskje være forsiktig med å kategorisk si mannen aldri kan ha gjort det han er beskyldt for, men det er svært nærliggende å anta at han er utsatt for et komplott på grunn av sine krigslekkasjer. Hvis så er tilfelle, så beviser det meget godt hvor lite interessert militæret er i nyanser, og hvor langt de er villig til å gå for å få det som de vil.

Litt dyster, gjort med vilje egentlig, ville ha frem tomhet.

Høyresidens frihetsbegrep er snevert. Å kalle karakterstyrt inntak for fritt skolevalg blir litt som å kalle en geit for en ku, rimelig langt fra virkeligheten med andre ord. Når vi på venstresiden snakker om frihet, så snakker vi om frihet for alle. Høyres frihet begrenser seg til enkeltgrupper, og som oftest de gruppene med de største ressursene.

I Hordaland har vi et inntakssystem som baserer seg på konkuranse blant elevene. Elevene med de beste karakterene får velge skoleplass på øverste hylle, resten må ta til takke med det som står igjen. Det er klart dette er frihet for noen, de med toppkarakterer, men er ikke frihet noe vi ønsker alle skal ha? Er det greit at noens frihet til å velge begrenser andres mulighet til å gå på sin nærskole?

Vi vet at sosial bakgrunn har mye å si for hvor godt barn og unge presterer på skolen. Derfor vil en konkuranse på bakgrunn av prestasjoner i grunnskolen være ekstremt urettferdig, nettop fordi resultatet er gitt på forhånd. De med ressurssterke foreldre, mye bøker i hjemmet og riktig gateadresse har et stort forsprang på resten. En rettferdig konkuranse forutsetter at alle starter med like muligheter til å vinne, slik er det ikke i skolesammenheng.

Men det stopper ikke her. Inntakssystemet vi har i dag er dårlig av mange grunner. En mindre viktig grunn er at det er dyrt, for å finansiere det så høyresiden seg nødt til å kutte ordningen med gratis skoleskyss, nok et usosialt grep fra et politisk flertall blottet for empati for de som har minst fra før. Videre skaper det store forskjeller på skolene våre. De sterke elevene søker seg til de tradisjonelle ”gode” skolene, de svakere tar til takke med resten. Det gjør at vi får monotone elevgrupper, noe vi vet fører til dårligere læring både for de faglig sterke og de svakere elevene.

Jeg ønsker meg et reelt fritt skolevalg. En inntaksordningen som gir alle rett til å gå på sin nærskole. Dette sikrer at vi ikke havner i en situasjon der 15-16 år gamle ungdommer må flytte hjemmefra mot sin egen og familiens vilje. Å bli flyttet ut fra sitt nærmiljø når man er så ung kan være svært vanskelig, og er noe vi bør gjøre det vi kan for å unngå. Så er det klart at noen ønsker seg til en annen skole enn den som ligger nærmest hjemmet. Disse bør kunne si fra seg plassen på nærskolen og søke seg til andre skoler på grunnlag av karakterer, men geografisk søkende elever må ha fortrinnsrett.

Dette er frihet for alle, dette vil begrense frafallet i skolen, dette er en av våre løsninger for å gjøre skolene i Hordaland bedre

TS-Tabloid hygiene på torget.AVI Det er ikke bare i disken det trengs topp hygiene på torget. Benkene har ikke vert rengjort på flere måneder, er det slikt som skal lokke turistene og fastboende tilbake? Noen treng skjerpe seg.

Megafon er eg glad eksisterer, kan ikke lavere å reklamere litt.